• Kollektivtransport: 333 millioner kroner er foreslått til ”Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byene”, en økning på 2,9 prosent fra saldert budsjett 2009. Midlene kan både tildeles byområder som søker om fireårig avtale om virkemiddelbruk og byområder som søker om ettårig tildeling. Samferdselsdepartementet ønsker i 2010 å øke andelen midler til fireårige avtaler på bekostning av midler tildelt til ettårige avtaler. Ordningen vil gjelde for de samme byområdene som i 2009. Tromsø og seks andre byområder vil bli invitert til å søke om midler, mens Kristiansand og Trondheim vil bli tildelt midler i 2010 i tråd med de fireårige avtalene som ble inngått i 2009.
• Helse Nord RHF får økt basisbevilgningen i forbindelse med omfordeling med 81 millioner kroner, til 1,3 prosent aktivitetsvekst med 90 millioner kroner og opptrappingsplan rus med 5 millioner kroner. I tillegg kommer tilskudd gjennom aktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.

• Tromsømiljøet er langt framme i arbeidet med marin bioteknologi og marin bioprospektering. Arbeidet med marin bioprospektering foreslås styrket med 7 millioner kroner over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett i 2010, som i stor grad vil komme Tromsømiljøet til gode. Marbank skal videreutvikles som nasjonal marin biobank, og FoU-programmet Mabit skal videreutvikles for å styrke næringsutvikling i nord.

• I forslaget til statsbudsjett for 2010 er det satt av 5,5 millioner kroner til videre prosjektering og kvalitetssikring av et eventuelt nytt isgående forskningsfartøy, som vil ha hjemstedshavn i Tromsø.

• I budsjettet for 2010 foreslår regjeringen å øke bevilgningen til slepeberedskap i Nord-Norge med om lag 112 millioner kroner. Bevilgningen skal sikre at Nord-Norge får tre helårs slepefartøy i 2010.

• Det settes av 50 millioner kroner til videreføring av utdypingsarbeidene i Gisundet og Rystraumen i Tromsø kommune. Disse arbeidene ble startet opp i 2009, og forutsettes videreført i 2011.

• Arbeidene med ny molo i Gryllefjord i Torsken kommune videreføres, og det er satt av 64,3 millioner kroner til prosjektet i 2010.

• Det gis tilskudd til to kommunale fiskerihavneanlegg i 2010: 200 000 kroner til slipp/båtoppsett i Grunnfarnes i Torsken kommune, 900 000 kroner til flytebrygge i Tromvik i Tromsø kommune. I tillegg gis det tilsagn om tilskudd på 3,3 millioner kroner i 2011 til flytebrygger i Torsvåg havn i Karlsøy kommune.

• Det settes av 3 millioner kroner til å etablere et kompetansesenter for levendelagring i regi av Nofima.

• Sentrale deler av Troms er Hærens tyngdepunkt og er en viktig del av Regjeringens nordområdesatsing. Hovedtrekkene i Hærens organisasjon videreføres i 2010. Som en del av satsingen på nordområdene, og i tråd med vedtatt langtidsplan, er generalinspektøren for Hæren med tilpasset stab lokalisert på Bardufoss. Dette bidrar til å skape et robust og tydelig ledelsesnivå for Hærens styrkeproduksjon.

• En robust og bærekraftig brigadekommando vil bli etablert som høyeste taktiske kommandonivå i Hæren. Flytting av jegerkompaniet fra Porsangmoen til Setermoen vil bli fullført i 2010. 2. bataljon på Skjold i Målselv kommune skal videreutvikles og innrettes som en lettpansret avdeling.

• Det gjennomføres store investeringer i Eiendom, bygg og anlegg for å understøtte regjeringens styrking av Hærens virksomhet i Troms.

• Det er inngått avtale mellom Forsvaret og Mauken reinbeitedistrikt som åpner for sammenknytning av skytefeltene Mauken og Blåtind i Midt-Troms, og arbeidet med å etablere korridor mellom skytefeltene videreføres i 2010. Det er satt av ca. 100 millioner kroner til formålet i 2010.

• På Setermoen er det i 2010 satt av ca. 200 millioner kroner til nytt ledelsesbygg, flerbrukshall (fase 3) og befalsforlegning. Utover disse godkjente Eiendom, bygg og anlegg-prosjektene på Setermoen, er det i perioden 2010–13 planlagt prosjekter med en samlet størrelse på ca. 550 millioner kroner. Dette inkluderer mannskaps- og befalsforlegninger, boliger og utvidelse av Troms landverksted.

• Til eiendom, bygg og anlegg på Skjold er det i 2010 satt av midler til å videreføre flerbrukshall fase 2. Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av investeringsproposisjonen våren 2009 innenfor en kostnadsramme på 121 millioner kroner. Det er i perioden 2010–13 planlagt prosjekter på Skjold med en samlet størrelse på ca. 200 millioner kroner. Dette inkluderer blant annet nye kvarter for befal, boliger og fornyelse av mannskapsforlegning.

• Bardufoss vil i henhold til ny langtidsplan være hovedbase for Forsvarets helikopterstruktur. Det utredes lokalisering av et tilpasset detasjement med NH-90 fra helikopterhovedbasen på Bardufoss for å understøtte fregattvåpenet og Kystvakten i Sør-Norge, med nødvendig geografisk nærhet til de aktuelle fartøyene. Luftforsvarets flygeskole på Bardufoss viderefører aktiviteten med seleksjon og uttaksflyging av nye flygere til Luftforsvaret.

• I 2010 er det satt av ca 20 millioner kroner til å ferdigstille utbedring av hovedrullebanen og miljøtiltak på Bardufoss. Utover allerede godkjente Eiendom, bygg og anlegg-prosjekter er det i perioden 2010–13 planlagt prosjekter med en samlet størrelse på i overkant av 900 millioner kroner i Bardufoss-området. Dette inkluderer prosjekter både for Hæren, Luftforsvaret og Forsvarets logistikkorganisasjon, herunder blant annet nye kvarter til befal, boliger, garasje, administrasjonsbygg og nytt våpen-/kjøretøyverksted.

• Kystjegerkommandoen ved Trondenes i Harstad videreføres. Sjøheimevernets (SHV) andre SHV-gruppe, lokalisert til Trondenes videreføres.

• Alliert treningssenter (ATS) er etablert med hovedsete og infrastruktur på Porsangmoen samt med infrastruktur også i Åsegarden utenfor Harstad og på Evenes.

• Det vil fortsatt legges til rette for betydelig og regelmessig alliert nærvær i våre nordområder gjennom trening og øvelser. I 2010 vil det bli gjennomført en stor fellesoperativ øvelse i Nordland/Troms; Cold Response 2010.

• Forsvarets musikkorps Nord-Norge videreføres i Harstad.

• DNA-reformen har gitt politiet mulighet til økt bruk av DNA under etterforskningen. DNA er et effektivt redskap for å oppklare flere forbrytelser. Regjeringen har også lagt opp til en sentral finansiering av DNA-analyser. Det ble i 2008 bevilget 66,1 millioner kroner til DNA-reformen. Bevilgningen ble økt med 37,3 millioner kroner til 103,4 millioner kroner i 2009. Nå foreslår regjeringen en styrking på 12,8 millioner kroner til økt antall DNA-prøver og 1,6 millioner kroner til ombyggingsarbeid ved Universitetet i Tromsø i forbindelse med forberedelsen av et nytt offentlig analyseinstitutt.

• Regjeringen vil i 2010 vurdere aktuelle alternativer for fengselsplasser til Midtre Hålogaland politidistrikt. Politiets behov for varetektskapasitet og hensynet til effektiv drift, kan medføre et lokalt behov for fengselskapasitet selv om det ikke er behov for flere fengselsplasser på landsbasis.

• Når det gjelder skogvern blir verneprosessen i Troms og i gjenværende, registrerte verneverdige skogområder på statsgrunn i andre fylke ført videre.

• Under nasjonalparkplanen er det planlagt vern av Sørdalen/Isdalen og Kvænangsbotn/Navitdalen høsten 2009 eller i 2010. I vernearbeidet legger en stor vekt på å gjennomføre demokratiske og tillitvekkende planprosesser. Samarbeidet med Sametinget for å sikre samiske interesser på best mulig måte i planleggingen blir ført videre (jf. avtalen om konsultasjon mellom Staten og Sametinget).

• Til forvaltning av verneområder er det totalt lagt inn en styrking på 54 millioner kroner som blir fordelt til fylkene. Det skal etableres ny modell for lokal forvaltning av verneområder som blant annet innebærer nedsettelse av verneområdestyrer og opprettelse av stillinger som verneområdeforvaltere.

• Satsingen på programmet ”Naturarven som verdiskaper” styrkes med 10 millioner kroner på Miljøverndepartementets budsjett og 5 millioner kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

• Satsingen på utslippsreduksjoner i storbyområdene skal styrkes med 10 millioner kroner gjennom økte bevilgninger til samarbeidsprogrammet ”Framtidens byer”. Tromsø er en av de 13 byene som deltar i dette programmet. Samarbeid med næringslivet er innledet gjennom intensjonsavtale inngått i 2009 mellom staten, KS og sentrale næringslivs- og bransjeorganisasjoner. Aktivitetsnivået vil øke i 2010 som følge av at flere tiltak kommer i gang og at samarbeidet omfatter nye aktører.

• Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til de tre fartøyvernsentrene på det samme nivå som for 2009, i alt 6,5 millioner kroner. Fartøyvernsentrene, herunder Nordnorsk fartøyvernsenter og båtmuseum, fungerer som kompetansesenter for restauring og vedlikehold av fartøy.

• I oppfølgingen av Nye byggesteiner i nord, neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi (2009) skal det i 2010 opprettes et senter for klima og miljø i Tromsø. Senteret skal bidra til å utvikle kunnskap om klima og miljø som vil gjøre Norge i stand til å forvalte våre hav- og landområder i nord og de ressurser som finnes der, på en enda bedre måte.

• Regjeringen foreslår å styrke NVE med totalt 30 millioner kroner slik at direktoratet settes i bedre stand til å bistå kommuner med kunnskap og ressurser innen kartlegging, arealplanlegging, overvåking og varsling, sikring og bistand ved beredskap. NVE planlegger blant annet å gjennomføre sikringstiltak eller prosjektering i kommunene Tromsø, Karlsøy, Tranøy, Storfjord og Lyngen i 2010. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir bistand til planlegging og gjennomføring av sikringstiltak for å forebygge skader fra flom, erosjon og skred, samt bistand til gjennomføring av miljøtiltak i vassdrag.

• Regjeringen vil medvirke til fortsatt overvåking av fjellpartier med høy skredrisiko. Ved de utsatte fjellpartiene Nordnes i Troms følger Regjeringen opp ved å bevilge midler til måling og overvåking av skredfarlige områder i 2010.

• Det foreslås et samlet budsjett for Oljedirektoratet (OD) på 279,2 millioner kroner i 2010. OD har hovedkontor i Stavanger og lokalt kontor i Harstad. OD har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel og er et viktig rådgivende organ for Olje- og energidepartementet (OED). OD utøver forvaltningsmyndighet i forbindelse med undersøkelser etter og utvinning av petroleumsforekomster på sokkelen. Sammen med OED er OD sektorforvalter for petroleumsvirksomheten og skal bidra til en helhetlig etterlevelse av de rammer som etableres for virksomheten gjennom vedtak i Stortinget og i regjeringen.

• Det foreslås en bevilgning på om lag 178,2 millioner kroner (164,4 millioner kroner i 2009) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer både midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter (NyVekst) og kommunale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til fylker med regioner og lokalsamfunn med store omstillingsutfordringer (11 millioner kroner), og en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Midlene til Interreg er likt fordelt mellom fylkene som deltar i det enkelte program.

• Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Fylket får derfor tildelt midler over kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt ved årsskiftet når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2010.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2009-2010 er anslått til 5,1 prosent, regnet fra revidert nasjonalbudsjett 2009. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 økt med 1,2 milliarder kr i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i anslag på regnskap 2009 anslås veksten fra 2009 til 2010 nominelt til 4,5 prosent.

Anslag på frie inntekter i 2010 inkluderer rammetilskudd og skatt på inntekt og formue (inkl. inntektsutjevning). Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter inngår ikke i anslaget på frie inntekter på kommunenivå. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent og er regnet både i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2009 (RNB) og i forhold til anslag på regnskap 2009. Alle vekstanslag er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2010 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2008. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2009. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2010 anslått til 1,3 prosent. For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2009-2010), Grønt hefte for 2010 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) i 2010 er 3,1 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Troms

Vekst i frie inntekter fra 2009-2010

Fra 2009-2010 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 prosent (fra RNB 2009). Kommunene i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,9 prosent. Fra anslag på regnskap 2009 er veksten i kommunenes frie inntekter 2010 på 4,1 prosent, kommunene i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,4 prosent.

I Troms har 13 av 25 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Lyngen kommune med 12,7 prosent, mens Gratangen kommune har lavest vekst med 2,1 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB 2009.

De 7 kommunene i Nord-Troms som ligger innenfor tiltakssonen får i 2010 samla 10 millioner kroner ekstra i Nord-Norge og Namdalstilskuddet. Dette gjelder kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. Satsen i 2010 for disse kommunene er 3 550 kroner per innbygger mot 3 012 kr for de andre kommunene i Troms. Økningen blir finansiert ved et trekk i skjønnsrammen til kommunene i Troms og Finnmark på 5 millioner kroner og en reduksjon i innbyggertilskuddet for alle landets kommuner på 5 millioner kroner.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Troms i 2008 utgiftskorrigerte frie inntekter på 106 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Troms hadde alle kommuner i Troms utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil kunne påvirke tallene. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Troms hadde i 2008 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på -0,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -0,6 prosent. Driftsresultatet i Oslo i 2008 var 3,9 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Troms hadde i gjennomsnitt 51 037 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2008. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 33 648 kroner per innbygger.

Troms fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2009-2010

Troms fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,5 prosent (fra RNB 2009) i 2010, som er nært landsgjennomsnittet på 6,4 prosent. Troms fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,1 prosent fra anslag regnskap 2009, dette er 0,3 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 5,8 prosent.

Finansielle indikatorer

Troms fylkeskommune hadde i 2008 et netto driftsresultat på -4,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 2,9 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 7 640 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 4 157 kroner per innbygger.

Kolonne 1: Nettodriftsresultat i prosent av driftsinntektene 2008
Kolonne 2: Nettolånegjeld 2008 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2008
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2010, 1000 kroner
Kolonne 5: Vekst RNB 2009 til 2010, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 6: Vekst RNB 2009 til 2010, nominell prosentvis vekst
Kolonne 7: Vekst anslag på regnskap 2009 til 2010, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 8: Vekst anslag på regnskap-2009 til 2010, nominell prosentvis vekst